Misjonsløpet gjennomført!

Tro det eller ei: Det ligger fortsatt snø på Sotra.

Tro det eller ei: Misjonsløpet ble av den grunn flyttet innendørs. (!)

Om jeg ikke var den som sprang lengst, så føler jeg at jeg har gjort en god innsats.  Jeg kjenner det i hvertfall godt i beina.  Det var omtrent som å springe Djupadalen igjen, slik vi gjorde på videregående.  Men det føltes nesten ikke så tungt når motivasjonen var å samle inn penger til folk som trenger det, i stedet for en uoppnåelig karakter.  Med mine akkurat litt for små joggesko sprang/jogget/gikk jeg rundt og rundt løypa, og visste at for hver gang jeg passerte start, for hver gang det ble notert at jeg hadde sprunget enda en runde, kunne enda noen kroner telles.  

Kanskje snøen forsvinner snart, til og med.