Klar for avreise

Det er siste kveld før høstferie på Bildøy.  I morgen skal jeg endelig hjem til mamma og pappa, Øystein og Torbjørn.  Jeg gleder meg så mye at jeg ikke orker å tenke på hvor mange timer det er til.  Det er ganske mange.  Det er en kveld, og en natt, og en morgen, og litt av en ettermiddag til.  Det er litt lenge, egentlig.  Men den som venter på noe godt...

Dette er uken jeg gleder meg til:  Jeg skal se familien igjen! (Untatt Irene, men det er ikke så mye å gjøre med, hun er i Lublin, jeg er i Haugesund.  De ligger ikke ved siden av hverandre).  Når jeg drar fra Bildøy er jeg 18 år og 362 dager gammel.  Når jeg kommer tilbake er jeg 19 år og 5 dager.  Omtrent.  Jeg skal på Keystone.  Jeg skal møte igjen en del venner, som jeg ikke har sett siden i sommer.  Og ikke minst skal jeg være hjemme på rommet mitt, i huset mitt, spise hjemelagd mat, og bare ha det bra!  (Jeg har det bra på Bildøy også, altså).  

Men det er en ting som ikke er så bra også.  Dessverre.  Når jeg kommer hjem, er kaninburet tomt.  Det blir et fælt syn.  For noen dager siden var det en mann og hentet Carmen og Kaja (Kaja er Bollas nye navn, etter Øysteins vilje).  Jeg tror han skulle gi dem til en niese, kanskje.  

Stakkars mamma.  Men hun får så mye eksem på hendene sine, at det må bli sånn.

Jeg kommer til å savne deg, Carmen! <3

And I could dance a thousand miles because because of your great love

I dag er en god dag:

- Vi skal på filmfestival i London med mediaklassen i slutten av oktober.   Egenandel for fire dager er 300,- + lommepenger.

- Jeg har nettopp fordøyd en Henning Olsens Creme Cappuchino.  Enda ligger en i fryseren til en annen gang jeg trenger et dagens høydepunkt.  

- Vi hadde fiskeboller til middag

- Dagen i dag er rett og slett bare en nydelig dag!  Trenger alt absolutt å forklares!?

I will sing to the Lord a new song

Stor er din trofasthet, Herre og Fader

Skiftende skygge når aldri din sti

Du er den samme, din miskunn er evig

Slik som du var skal du alltid forbli

Tidene skifter med dager og netter

Soler og stjerner har oppmerket gang

Syng all Hans skapning og pris Han som styrer

Lov den allmektige Herre med sang

Nåde for synder og fred uten like

Mesterens omsorg til støtte og stav

Styrke for dagen og håp for i morgen

Signing for barnet som Gud tar seg av

Ref.:

Stor er din trofasthet!

Stor er din trofasthet!

Dag etter dag gav du nåde på ny

Himmelske hender gir alt jeg behøver

Trofaste Herre, hos deg har jeg ly!

(Oversatt av Sverre Therkelsen)

En tur til Bergen

Jeg er sent ute.  Bussen går snart.  Fra Straume, ikke Bildøy.  Jeg må gå til Straume.  Det tar en halvtime.  Jeg ringer.  "Kan du kjøre meg til? Jeg blir så våt!" Når han bare får våknet skikkelig, kjører han meg til Sartor.  "Takk, nå slapp jeg å bli våt før jeg skal på kafe, det var snilt"  Jeg finner bussen min, og den kjører over broen, gjennom tunnelene, til Vestre Strømkai.  Regnet pisker mot rutene på bussen.  Men bussen kjører.  

Når jeg kommer frem, går jeg inn på bussstasjonen, gjennom.  Jeg går ut under Bergen storsenter.  Det har sluttet og renge...?  Jeg kommer meg over veien.  Det har ikke sluttet å regne likevel.  Så det blir hetta.  Jeg går langs vannet.  Jeg blir våt på den ene foten.  Stadig lengre skritt.  Jeg spør en dame om veien, men hun snakker engelsk, og jeg regner med at hun ikke vet hvor jeg skal.  Dømmer igjen.  Går videre.    Nå er jeg våt på den andre skoen også.  Men bare litt.  

Jeg finner riktig person.  Eller riktig person finner meg.  Og vi går på kafe.  Jeg fryser, for jeg er våt på beina.  Men det går fint.  Jeg drikker den ekleste kaffi moccaen noen sinne.  Kan knapt kalles kaffi, men det får gå, det er ikke Totalen uansett.  Og vi prater.  

Hun følger meg til bussen.  Så må jeg ta den alende tilbake til Straume.  Det er mørkt, men det er ikke vanskelig å høre regnet.  Når jeg kommer fram, plasker regnet.  Det er som det vil opp igjen, så hardt.  Jeg tar på hetta, og etter tre meter uten tak over hodet, er jeg gjennomvåt.  Jeg går litt springer litt.  Pappa ringer.  Jeg sier at jeg ringer tilbake senere, det regner sånn.  Han sier han hører det, legger på.  Jeg springer.  

Når jeg kommer fram til skolen, er våt og kald.  Klissvåt.  

Nå er den her.  Jeg elsker høsten.  

Ingvild blogger om uinteressante ting igjen

Jeg har fått min første store hjemmeoppgave.   "Israels religiøse liv - etter sinaipakten."  Legg ut om tabernaklet i ørkenen og jødenes offertradisjon.   Jeg skal til og med tegne tabernaklet.  Kjære vene.

I morgen skal jeg til Bergen.  Helt alene.  Jeg skal ta bussen helt alene til Bergen.  Det bør gå bra det altså, det er ikke vanskelig å sitte på et sete i bussen, egentlig.  Men så skal jeg gå av bussen alene, finne bussinformasjonen alene, kjøpe busskort alene.  I Bergen.  Jeg tror jeg vet hvor jeg skal gå av.  

Men så skal jeg ringe til Sofie, og så skal vi spise middag sammen.  Det blir good.  Hvis jeg kjenner de på kjøkkenet rett, så blir det vel fisk til middag i morgen.  Kanskje like greit at jeg bare går når skolen er ferdig da.  

Blubb-blubb. 

There is none like you

I dag har jeg gjort noe jeg aldri har gjort før, og som jeg føler at alle andre har.  Jeg har servert i konfirmasjon.  To familier hadde konfirmasjonsselskap på skolen i dag.  Og jeg serverte altså i den ene av dem.  Så er jeg én erfaring rikere.  

I kveld har jeg vært på møte i Salem.  Det var et veldig bra møte.  Mye lovsang, skikkelig bra tale, flotte vitnesbyrd, og tungetale og tyding.  Det er spennende med tungetale.  Vanskelig emne, synes jeg.  Men når du sitter der og hører på, spesielt på tydingen, da får du liksom et bittelite blikk av en usannsynlig stor Gud.  Rart det der.  

Vi kjørte Sulamitt til Bergen, som altså er en av bibelskolens biler.  En stor hvit toyota, som har skolens logo på hver en ledig dør.  Med Rudi Myntevik på fullt, manøvrerte i oss rundt i Bergens gater, i håp om å finne både en parkeringsplass og Salem.  Vi fant begge deler til slutt, men da vi skulle hjem, ble vi heller usikre på hvor bilen stod.  Jeg var nesten absolutt sikker på hvilken retning det var, men når vi omsider fant den, var det faktisk stikk motsatt.  Hvordan kan sånt ha seg?

Men vi kom oss hjem.  Det var fint.  

Små skritt i riktig retning

I skrivende stund ahr jeg "pause" fra filmen vi ser, Amelie.  Det er en rar film.  Jeg sjnner ingenting.  Men den er bra.  Bra laget liksom.  Men den er rar.

Det var Daniel som sa vi burde se den.  Daniel er den nye læreren vår i media, ihvertfall foreløpig.  Han er kul.  "Eeeey man, you guys wanna see a film, ey, let me know, I'll bring popcorn!"  

I dag har vi planlagt vår første film, i utgangspunktet en skrekkfilm.  Hvis noen blir redd av den, er det noe alvorlig galt et sted.  Men men, det virker spennende.  Jeg tror det bli gør i morgen.  Jeg er til og med utvalgt som produsent og innspillingsleder.  (Høres skikkelig viktig ut, så jeg må jo bare skrive det.  Sannheten er vel egentlig at jeg var den som var igjen når alle roller var delt ut, og ingen naturligvis ville ha disse to.  Men siden jeg er helt ny i gamet her, har aldri vært med på noe lignende jeg vel, så tar jeg det med et smil, og håper på det beste).  Daniel har til og med leid inn skuespiller.  Det er kult.  

Jeg burde antagelig sett hele Amelie, for språkets del.  Jeg har begynt på franskkurset mitt!  Så nå kan jeg faktisk si hva jeg heter, hvor jeg kommer fra, og ta farvel - på fransk!  Er det bra, eller!?

Robotmusikk

Denne uken er det linjeuke på Bildøy.  Det vil si at vi ikke har bibelfag, kun media.  

Det har seg slik at det har vært visse startproblemer med medialinja, så en del planer har blitt strøket fra lista, og litt sånn.  Jeg skal ikke utdype den saken så mye mer, men jeg kan si at nå ser det ut som om ting skal bli bedre.  (For andre gang, men nå begynner jeg og tro på det selv også...)  

I går var imidlertid planene greie.  Besøk i NRK i Bergen, og til Familie & Medier.  På vei fra Familie & Medier og tilbake til skolen, var det jeg som måtte kjøre.   Det var ingen god opplevelse, ikke for meg, og antagelig ikke for de som satt på heller.  En gammel mercedes uten likehetstrekk med vår bil hjemme i Haugesund, tre pedaler som ikke var så veldig samstemte, og med et håndbrekk gjemt langt under rattet.  Turen fra Familie & Medier og til skolen gikk i rykk og napp, bokstavelig talt, men heldigvis kom både passasjerer og bil fra det med helsa i behold, så jeg får si meg fornøyd med det, og tenke "aldri mer".

Ellers har de siste kveldene gått med til å spille piano - firehendig!  Jeg har funnet en som også har spilt piano en stund (riktigere sagt, hun fant vel meg...), og som kan lese noter, så nå kan vi spille litt andre sanger enn bare de "alle" kan.  Vi har til og med prøvd oss på Norge-rundt sangen, en sang pianolæreren min på videregående iherdig prøvde å lære meg, uten ytterligere resultat.  Men nå skal jeg virkelig lære meg den, altså.  Vi spilte også en annen sang, som etter Stians mening (tilsynelatende et geni i stortrommespilling), minner om musikken til en robot som driver og vasker.  

Dette lyder lovende.  

Sommer i september

September er i mine øyne en høstmåned.  Men i dag har jeg faktisk gått fram og tilbake til Sartor (Sotras lokale kjøpesenter, for de uten øvrige geografikunnskaper... ja...) i t-skjorte og piratbukse.  Og det var varmt nok, for å si det sånn.  At skolen min i fullt navn kalles Bibelskolen Bildøy Bergen, betyr ikke dermed at skolen ligger i selve Bergen by.  For i Bergen regner det.  Det gjør det ikke på Bildøy.  Ikke ennå ihvertfall.  Til nå tror jeg det kun har vært tre eller fire dager med regnvær her.  Det er ganske sprøtt.  Men det er deilig, skal ikke klage, ikke i det hele tatt.  Blir spennende å se hvor lenge det varer.  

Okei, jeg innser at jeg har skrevet nok om det alltids like interessante temaet været.  Unnskyld.  

Jeg kan heller meddele gårsdagens opplevelser.  I går kveld brente vi bål og grillet pølser nede ved vannkanten her.  Stort bål, restene fra ImFs loppemarked forrige helg.  Etter å ha mistet pølsa mi i bålet to ganger, ga jeg opp, men uansett smakte det tørre pølsebrødet bedre enn ingenting, og i det hele tatt var det veldig koselig.  

Det er fint på Bildøy.  

Et lite sukk...

Jeg er kjempetrøtt for tiden.  Du må legge deg tidligere, sier mamma når jeg snakker med henne i telefonen.  Javel, tenker jeg, jeg skal gjøre det i morgen, kan ikke i kveld.  

Når jeg omsider finner en kveld jeg kan legge med tidlig, utnytter jeg den for alt det er verdt.  Sånn som for eksempel i forgårs.  I den deilige senga på rommet mitt er det egentlig ikke vanskelig å sovne, men med en ytterdør tre meter unna som smeller verre enn verst hver gang den går igjen, kan det oppstå hindringer.  Men omsider sovnet jeg ihvertfall, og var akkurat på vei inn i drømmeland, da jeg plutselig blir vekket brått.  Men denne gangen var det ikke ytterdøra, neida.  Det var brannalarmen.  For sikkerhets skyld.  Bokstavelig talt.  

I forrvirring av en blanding av nettopp å ha våknet, og den umenneskelig høye ulingen i alarmen rett over hodet mitt, lette jeg febrilsk etter hettegenseren min, fant den til slutt, tredde den over hodet, full fart i slippersene, ut på gangen, ut den forhatte ytterdøra, ut i natten, ut i regnet.  Det luktet faktisk litt røyk...  (Noe som senere skulle vise seg å komme av en luring som stod rett utenfor og røykte sekunder tidligere.)  Jeg fulgte strømmen mot plassen utenfor hovedbygget.  Etter noen kalde sekunder sier en av stipendiatene: Applaus for Thomas som har dusjet!  

Vi kunne gå inn igjen.

I går kveld fikk jeg ikke sove.  Det kan ha noe med at jeg hadde drukket litt for mye kaffi. Jeg lå og tenkte på alt mulig, var litt sint av diverse grunner, og sulten.  Jeg tenkte på at jeg hadde lyst på makaroni.  Jeg tenkte på at jeg ville bruke Sibelius, men det har skjedd et eller annet som gjør at ingen filer kan lagres, så da er det liksom ingen vits.  Jeg tenkte på dagen, på gårsdagen og på utfordringene som hadde møtt meg.  Småpratet litt med Gud, og prøvde å innse at det er han som skal ha kontroll, ikke jeg.  

Etter langt om lenge sovnet jeg.  Omtrent halv to.

I kveld burde jeg lagt meg tidlig.  Kan ikke.  Vi skal ha filmkveld, med påfølgende Damaris-seminar i morgen.  

(Gjesp)

Sing it out loud

Night and day

The universe proclaims

The power of his holy name

Let's sing it out

to every corner of the world

Give God the glory he deserves!

(David Andre Østby)