God jul!

Det hev ei rose sprunge

ut av ei rot so grann,
som fedrene hev sunge
av Jesse rot ho rann.
Og var ein blome blid
midt i den kalde vinter
ved myrke midnatts tid.

Um denne rosa eine er
sagt Jesajas ord,
Maria møy den reine
bar rosa til vår jord.
Og Herrens miskunns makt
det store under gjorde
som var i spådom sagt.

Guds rose ljuvleg angar
og skin i jordlivsnatt.
Når hennar ljos oss fangar,
ho vert vår beste skatt.
Me syng i englelag:
No er det fødd ein frelsar,
og natti vart til dag.

(Peter Hognestad)

Luftetur

En ting jeg har blitt flinkere til i høst, er å utsette.  Vet ikke helt om jeg liker det, men...  Men ihvertfall, i dag sto julevasken for døren.  På rommet mitt altså, resten av skolen tok vi i går.  Det trengtes.  Og skal det gjøres skikkelig, så skal det gjøres skikkelig.  Jeg tok ut de tre små teppene mine, ristet dem skikkelig utenfor til alt støvet som var i dem hadde forflyttet seg til den svarte genseren min, og hang dem over en kant til lufting.  Så gikk jeg inn på rommet mitt igjen for å støvsuge ferdig.  Det tok sikkert maksimum fem minutter før jeg gikk ut igjen for å hente teppene mine.  Men fem minutter skulle vise seg å være for lenge.  Det hadde ikke regnet på lenge nå, men selvfølgelig, i løpet av disse små fem minuttene, begynte det å regne.  Ikke så mye tror jeg, men akkurat nok til at det teppet som hang ytterst, altså ikke under tak, var blitt vått nok.  Det teppet av ull, snakker vi om nå.  Men teppet måtte uansett inn, så nå ligger det der, og hele det nyvaskede rommet mitt lukter våt ull.  Det lukter ikke godt.  

Be still and know: I am God

I går blåste det igjen.  Skikkelig blåste liksom, så mye at de stengte broen.  Da blåser det.  Men uansett vær, tirsdagens vanlige bønnestund, kalt ti-på-ti, gikk sin gang.  Det er ganske fint å sitte inne helt stille og bare høre på vinden ute.  Vi hadde tent små telys formet i et kors, satt rundt og ba stille.  Og Gud hører, selv om det blåser.  Det er rart, men ganske fint.  Vanskelig å forstå, men.  Fint.  

Julens gleder finner du ikke under treet, men i ditt hjerte

Det står det på det ene stempelet.

Jeg har vondt i øret.  Og jeg har vondt i fingrene.  For jeg har brent meg så mange ganger på komfyren.  Men det gjør ingenting, for nå er jeg snart ferdig med det som skal smeltes.  Embossing tror jeg de kaller det.  Og jeg har funnet ut at jeg ønsker meg nye blader til papirskjæreren min, for de er blitt ganske slitt.  (Ikke bare på i dag altså, men sånn generelt liksom).  

Det passer fint å lage kort når en har vondt i øret.  Eller strikke.  For da kan jeg bare sitte der å gjøre ingenting, samtidig som jeg får gjort masse og kan høre på Stavanger Gospel Choir og Stavanger Gospel Company og Voice of Joy og så mye gospel jeg vil.  Noen ganger bår jeg ikke hører på musikk, hører jeg på hvordan lina i flaggstanga utenfor slår i utakt med klokka på hylla mi.  De slår seriøst aldri likt.  Flaggstanga taper alltid, om den treffer ett slag, så kommer den alltid litt etter klokka på neste slag.  Skjønner?

Det er utrolig hva man kan bruke tid på å irritere seg over.  

Ein gong te..!?

Å ha ørebetennelse er noe av det verste jeg vet.  Det bare ligger der å gjør vondt liksom.  Og det er så fryktelig lite jeg kan gjøre med det.  Det suger.  Og det er bare én måned siden forrige gang til og med.  Hm...

Jeg lager kort i stedet.  

Store planer

Når jeg kom til Bildøy, var liksom planen at jeg skulle bli litt mer sporty.  Utgangspunktet tatt i betraktning skulle jo ikke det være så vanskelig.  Men det var det jammen likevel.  Jeg tror jeg gjennomførte treningsprogrammet mitt to hele ganger, og siste gang var vel i slutten av august eller begynnelsen av seotember, vil jeg tro.   Men så!  Tata:  Ingvild fant ut (i godt fellesskap med en venn....Okei, så var det kanskje hun som fant ut da...) at hun skulle begynne på nytt.  Det var i forrige uke.  Fire ganger i uken skulle vi trene!  To joggeturer, to ganger i styrkerommet.  Gjett hvor mange ganger vi har klart det?  En.  Jaja, det finnes visst noe de kaller nyttårsforsetter.   

Er dette gjennomførbart..!?

At the end of the day

Om en tre kvarters tid kjører Torbjørn inn på Flotmyr, rutebilstasjonen i Haugesund.  Det var litt vemodig å følge ham til bussen i dag, det var skikkelig gøy å ha ham på besøk.  Men så er det bare to uker til juleferie, da kan jeg være både med ham og Irene!  Irene kommer til og med med flyet til Bergen samme dag som jeg skal hjem, så vi får tre timer og et kvarter på bussen, bare vi to.  Da skal vi ta igjen prat for de fire siste månedene.  Det blir greier.  

Så litt anbefalinger.  For det første: Hvis du skulle få en mulighet til å gå på Les Miserables i Bergen - ikke nøl en gang.  For en forestilling!  Tre timer med fantastiske skuespillere (eller sangere om du vil), fantastisk musikk, fantastisk stemning.  Fytti, så bra!  For det andre: Voice of joys jule-CD.  Skikkelig julestemning!  (Eller førjulsstemning, det er ikke jul ennå).  

I love because you loved me first

Ti minutter.  Så skal jeg spise blomkålsuppe.  Mmmm!  En time.  Så skal jeg gå til brua og vente på bussen.  (Ja, det går faktisk buss til Sartor!  En gang om dagen eller noe sånt...)  halvannen time.  Så skal jeg ta bussen til Bergen.  En time og tre kvarter.  Så skal jeg møte Torbjørn i Bergen.  Jippi!  Fire og en halv time.  Jeg sitter på Den Nationale Scene og ser teppet går opp for Les Miserables.  Mye å se frem til i ettermiddag.  Og så: En hel helg med Torbjørn i Bergen/Bildøy.  Mye å se frem til i helgen.  

You're the king of these people. You are.

Nå har jeg to sjokoladekalendere.  For i går fikk jeg en av stipendiatene når jeg skulle spise frokost.  Og dagen før det fikk jeg pepperkaker når jeg skulle spise frokost.  I dag fikk jeg frokost når jeg skulle spise frokost, og det var ikke verst bare det, for i dag forsov jeg meg.  Så jeg kom til matsalen ti mnutter etter at maten skulle vært ryddet inn, men det var den ikke.  

I dag var jeg på Sartor og kjøpte "adventslys".  Vet du hvor dyrt det er med kubbelys!?  Så til slutt endte jeg opp med fire søte små lys som var litt billigere.  Jeg betalte, la dem i veska og vi kjørte hjemover.  Allerede før vi kom fram kjente jeg lukten av lysene fra veska.  Gjett om det var sånne luktelys da, som liksom skal lukte god lavendel, men som mest sannsynlig kommer til å få lufta på rommet mitt til å bli kjempeekkel.  Men men, det får vel gå, da.  Er jeg heldig har mamma noen lys hjemme som hun kan sende med Torbjørn på fredag.  Nå er det bare to dager til Torbjørn kommer!  

Det er første desembeeeeeeer - I dag!

"I dag er det første desembeeeeer"

Egentlig så liker jeg Jul i Blåfjell bedre enn Amalies jul.  Jeg skulle ønske jeg var liten igjen og hadde fri hver kveld og kunne se julekalenderen på Barne-TV.  Da kunne jeg sett Jul i Blåfjell i 24 dager fremover.  Det hadde vært noe.

Men men.  I dag skal jeg gå på Sartor å kjøpe sjokoladekalender, tror jeg.  Sånn 10-kroners sjokoladekalender som egentlig smaker kjempefælt, men som ikke smaker kjempefælt likevel, fordi det er 10-kroners adventskalender.  Så skal jeg henge den på rommet mitt å prøve å få litt adventsstemning.  Jeg føler at alle er på jakt etter denne berømmelige julestemningen hele tiden, men hallo, det er jo ikke jul ennå.  Jeg synes adventstiden er fin.  Det er bedre med adventsstemning når det er advent, julestemningen kommer etter hvert den.  

Har du adventskalender?