Størst på fjortiser

På tirsdag var det tidenes største konfirmantsamling i bibelskolehallen på Bildøy.  Over 300 konfirmanter var samlet til T14 dag som det heter, og et heidundrande show.  Og her var jeg altså med som en slags leder.  

Hele showet startet med en slags "parade" inn i hallen, hvor hver av linjene konfirmantene kan velge skulle presenteres.  Min oppgave her ble å bære en Bibel i megaformat, høyt hevet over hodet så alle kunne se, så klart.  Men hovedoppgaven min var egentlig å være gruppeleder sammen med Elin, det var veldig gøy.  Vi fikk til og med med oss tensingkonsert med Fjell kommunes tensingkor Tensing Lukas.  (Og jeg savner fortsatt Keystone...)

Men medaljen har også sin bakside.  Da tenker jeg ikke på ryddejobben etterpå, det gikk faktisk ganske fint det.  Neida.  Halvt våken, halvt sovende satt jeg i dag morges og fordøyde en brødskive i matsalen når Stian kommer løpende inn med VestNytt i den ene hånden.  VestNytt er altså lokalavisen her, og hvem andre har fått bilde av seg på hele forsiden, enn meg, bærende på en megabibel.  Jeg ser seriøst ut som om dette er noe av det verste jeg har vært med på, noe som jo ikke stemmer.  Og det beste (eh, verste...?) er liksom overskriften som preger bildet: Størst på fjortiser

Der har du meg...

En god natts søvn

I natt skulle alle klokker stilles en time tilbake.  Det vil si at døgnet på en måte fikk en ekstra time, bare at den ekstra timen ikke var der.  Det vil si at frokosten var en time seinere enn den vanligvis ville vært.  Det vil si at man kunne sove en time lenger enn man vanligvis kunne.  Det vil si at man ikke hadde trengt å slå ihjel tid mellom man stod opp og til frokosten, for den timen kunne man jo sove.  

Men jeg stod opp en time tidligere enn jeg egentlig hadde trengt.  Det vil si at jeg kom en time for tidlig til frokost, og altså ikke fikk noen frokost (før en time senere).  Det vil si at jeg hadde en hel time å slå ihjel mellom jeg stod opp og til frokosten begynte.  Det vil si at jeg altså fortsatt kunne sovet.  

Det vil si at jeg glemte å stille klokka en time tilbake. 

Når det stomer rundtomkring - HEI!

Det stormer på Sotra i dag, minst.  De har visst stengt brua.  Da blåser det nok en del.  Men det er ikke så kult som når det blåser i Haugesund.  Når det virkelig blåser i Haugesund, er det beste stedet å være, på rommet mitt.  Når det blåser da, rister det i hele rommet.  Det knirker i senga i, for det rister sånn i veggen.   Det er kult.  Når det rister i veggen på rommet mitt på bibelskolen, er det bare fordi noen går i ytterdøra.  Det er ikke kult.  Og senga mi er for ny til at det knirker.  

London var en like fantastisk by som den har vært de andre gangene jeg har vært der, en vidunderlig by å være på tur i.   Men det var jammen godt å komme tilbake til lille Norge også.  Jeg tror jeg hadde blitt koko av å ha så masse mennesker rundt meg hele tiden.  En kjempestor by med kjempemange mennesker.  Faktisk, når jeg går rundt i Londons gater (og ikke minst undergrunnen!), slår det meg for en fantasi Gud må ha.  Gud er kul.  

Det er deilig å ha helg etter en sånn tur.  I dag sto jeg ikke opp til forkost, for å si det sånn. 

London calling

Om noen timer er jeg på vei til London.  London, folkens!  KRIK-klassen er på gapahauktur i skogen.  Vi skal til London.

Vi er ferdige med utreisedagene.  Seks møter, et eldresenter og fem bedehus.  Jeg har aldri hatt noe spesielt forhold til bedhus.  Men etter de siste dagene har jeg fått et aldri så lite inntrykk - på godt og vondt.  

Det har vært koselige bedehus vi har kommet til.  Vi er ønsket hjertelig velkommmen, og folk har satt pris på møtene våre.  Men hvorfor har det aldri vært mer en 21 som har kommet?  For det meste er det gamle damer, godt over pensjonsalder, som har kommet, fra bakerste benk setter de seg som regel.  Hvorfor er det sånn?  Bedehusene burde vært oversvømmet de, gamle som unge, og hver rad burde være full, de fremmerste også.  Vi har en jobb å gjøre folkens.

Nå har jeg ca. to og en halv time fri frem til vi drar.  Og jeg vet ikke hva jeg skal finne på.  Jeg har pakket ferdig.  Kanskje jeg skal vaske rommet mitt, det er mye koseligere å komme hjem til et rent rom.  

Det skal jeg gjøre.  Kanskje.  

He's worthy, bless his name

I går hadde vi vårt fjerde av i alt seks møter.  Lovsangsmøte i går.  

Jeg vil love Herren så lenge jeg lever,

og synge for min Gud så lenge jeg er til.  

(Salme 146,2)

Piu mosso!! Piu mosso!!

Det har nettopp vært ti-på-ti på Bildøy, en fin liten bønnestund med tente lys, mørkt rom og sang.  Til slutt synger vi alltid Dynamisversjonen av Velsignelsen.  (Den har mest sannsynlig et annet navn, men det kan ikke jeg, så da blir det slik.  Det er i hvertfall en veldig fin versjon!)  Vi synger den altfor seint.  Jeg tenker med gru på hva Margot ville sagt, eller Kristin og Charlotte.  De er mye bedre.  Dynamis er bra.  

Men ti-på-ti er også bra, uansett.  Og jeg tror Gud velsigner oss om den går for seint eller for fort, så hva har det egentlig å si?

Og så fryser jeg på beina i dag.  

Utreisedager på Bildøy

Om noen timer skal jeg og en gruppe her fra skolen holde møte på et bedehus et eller annet sted i nord-hordaland.  Ikke vet jeg hvor, langt mindre hva det heter.  Men jeg har blitt fortalt at det ikke alltid er overbefolket der, men vi får ta det som det kommer.  Jeg er gitt den heldige oppgave å spille piano under kollekten, det blir min utfordring i dag.  Men jeg tror det skal gå fint.  

Jeg skal hjem på lørdag.  Jeg skal kjøpe kamera!  Det blir bra.  

Å så skal jeg så godt som mulig prøve å oppdatere denne fantastiske bloggen litt oftere.  

Katja Kai og Bente Bent og Fjernsyn som skulle få seg kjæreste

Kalle Klovn.  Noas dyrebare øy.  Tøydokka Anna.  Gullars.  Labbetuss.  Flode.  Mummitrollet.  Thomastoget.  Anna Banana.  Katja Kai og Bente Bent.  Bananer i Pysjamas.  Huset med det rare i.  Snøbarna.  Portveien 2.  Bumpibjørnene.  To hus tett i tett.  Madicken.  Sesam Stajon.  John Blund.  Fraglene.  Dyrene i Hjorteparken.  Heidi.  Noddy.  Bjørnen i det blå huset.  Daniel Duppsko.  Byggmester Bob.  Postmann Pat.  Og ikke minst Vertshuset Den gylne hale, Jul i skomakergata, Amalies jul og Jul i låfjell.  Nå kommer jeg ikke på flere i farten.  Men vi har sett på Barne-TV i kveld, gammelt som nytt, på Youtube.  Kjempegøy!

Et nytt prosjekt

Jeg har kjøpt 15 garnnøster.  De skal jeg lage lusekofte av.  Jeg skal strikke og strikke, til jeg kan si at "nå har jeg klart å strikke en lusekofte".  (Eller "spøta" som Margot ville sagt.  Åkrabu... )  Det var litt av en prosess å velge garn kan du tro, eller kanskje riktigere sagt butikk.  Men etter tre telefonsamtaler til mamma i Polen, fant jeg ut av det meste.  Så nå er jeg i gang!  (Håper det er noen som har tro på meg...)  

Fargene ble forresten koksgrå i bunn, og okergult i mønsteret.  Høres det bra ut?  Uansett så blir det sånn, ihvertfall.  Hvis jeg blir ferdig.  Jeg lurer på hvor mange halvferdige arbeider jeg egentlig har liggende rundt forbi.  Det er vel en del.  Jeg burde blitt ferdig med Sauen Shaun også.  Han ska jeg jammen hente neste gang jeg er hjemme.  Han er snart ferdig, mangler vel bare noen bein, tenker jeg.  Men denne jakka skal jeg bli ferdig med.  Det har jeg bestemt meg for.  

Host og hark

Jeg liker ikke å ha vondt i halsen.  Ikke å hoste heller.

Heter det å ha vondt i halsen eller være sår i haslen? Er det forskjell på det?

I wish those days...

... var en av sangene Keystone sang i kveld.  I kveld var jeg på øvelsen på KM-huset.  Ord kan rett og slett ikke beskrive hvor mye jeg savner Keystone akkurat nå!  Og for så vidt ellers også.  Det er rart å ikke ha Keystoneøvelse på onsdager å se frem til lenger.  Eller alle styremøtene jeg ikke hadde tid til.  Eller å treffe så mange hyggelige, flinke mennesker.  Prosjektet.  Konserter.  Turer.  Å, sommerturen til Polen!  I kveld var det nesten slik at jeg skulle ønske jeg var konfirmant igjen, å kunne ha fem år fremover å glede meg til.  Bjarne og Charlotte gjorde en god jobb, og det må de ha gjort frem til nå også, utfra kveldens resultat å dømme.  

Jeg savner Keystone.  

Og jeg ble 19 år i går.  Juhu.