London calling

Om noen timer er jeg på vei til London.  London, folkens!  KRIK-klassen er på gapahauktur i skogen.  Vi skal til London.

Vi er ferdige med utreisedagene.  Seks møter, et eldresenter og fem bedehus.  Jeg har aldri hatt noe spesielt forhold til bedhus.  Men etter de siste dagene har jeg fått et aldri så lite inntrykk - på godt og vondt.  

Det har vært koselige bedehus vi har kommet til.  Vi er ønsket hjertelig velkommmen, og folk har satt pris på møtene våre.  Men hvorfor har det aldri vært mer en 21 som har kommet?  For det meste er det gamle damer, godt over pensjonsalder, som har kommet, fra bakerste benk setter de seg som regel.  Hvorfor er det sånn?  Bedehusene burde vært oversvømmet de, gamle som unge, og hver rad burde være full, de fremmerste også.  Vi har en jobb å gjøre folkens.

Nå har jeg ca. to og en halv time fri frem til vi drar.  Og jeg vet ikke hva jeg skal finne på.  Jeg har pakket ferdig.  Kanskje jeg skal vaske rommet mitt, det er mye koseligere å komme hjem til et rent rom.  

Det skal jeg gjøre.  Kanskje.