Blandede følelser

Jeg pleier å like første søndag i advent.  Denne dagen forbinder jeg med Rossabø og "Nå tenner vi vår adventskrans"-sangen.  Så lukter det advent.  Det er godt.  Jeg savner Rossabø.  

Men i dag er ikke så fin første søndag i advent som det pleier.  I dag sluttet Ragnhild.  Jada, jeg har vist om denne dagen ganske lenge, men det var ikke før i dag den kom, gitt.  I dag var rommet hennes plutselig tomt, og Ragnhild satte seg i bilen og vinket hade til oss som stod gråtkvalt igjen.  Jeg prøver å unngå å se bort på rommet hennes når jeg går frem og tilbake mellom byggene.  

Det er så tomt uten deg, Ragnhild og jeg savner deg allerede!