Guds fantastiske skaperverk

Små kaninunger tror jeg er noe av det aller skjønneste jeg vet om.

For akkurat én uke siden presis, fødte min høyt elskede løvehodekanin Carmen fire små kaninunger.  Dessverre er det nå bare tre av dem som lever, men for noen skapninger!  Jeg åpner døra til kassen 
der de ligger, og ser tre bitte små dyr klynget sammen i en klump.  Den svarte ligger øverst, oppå en lysebrun og en hvit og svart-flekkete.  De har ikke øyner ennå, men et tynt tynt lag med pels, som poser seg over den lille kroppen.  Noen svake pipelyder kan høres fra den svarte.  Å, jeg må konsentrere meg om å holde hendene i ro, så de ikke rører dem!  De må bli litt større før jeg kan gjøre det. Men da... 

Den svarte lager ennå noen pipelyder.  Kanskje det ble litt for lyst for ham. Om noen dager, småen, om noen dager, tenker jeg, og lukker stille døra. Om noen dager kan jeg klappe dem for første gang, og kanskje snart holde dem i hendene mine!  

Det blir lange dager, de neste dagene.

Små kaninunger er noe av det aller skjønneste jeg vet om.