Ingvild har ordet: Opplevelse utenom det vanlige

For noen timer siden kom jeg hjem fra min største konsertopplevelse noensinne. For en konsert! Jeg føler meg fremdeles som i sjokk. Å se Baba, Patrick og resten av sangerne i aksjon der fremme ved alteret var rett og slett bare helt fantastisk. For en formidling. Så mye liv, så mye glede. En fantastisk flyt mellom sang, dans og trommer. Ubegripelig for meg. Det går rett og slett ikke an å forklare. Burde oppleves. Definitivt.

Vår Frelsers kirke var nesten helt fullsatt. I hvertfall nede. En helt spesiell stemning, fra første trommeslag, til siste tone ebbet ut.

Nei, nok om det, det går ikke an å forklares uansett.

Sangerne hadde "fri" i dag frem til de skulle møte før konserten i 1700-tiden. Vi fikk altså være med Baba og Patrick en god stund, og vi viste dem rundt så godt vi kunne, så lenge ikke været satte en stopper. Det begynte jo typisk nok å regne i dag, og særlig sommervarme var det heller ikke å skryte av. Så da fikk vi vist dem vår kjære kaffibar Totalen! Vi tok også en kjapp tur til Haraldsstøtta, hvor vi traff en av de andre vertsfamiliene, som da hadde tenkt akkurat likt som oss. Ellers var vi forresten på Helgelands musikk, etter Babas ønske. Han testet noen av trommene deres, men jeg tror han helst foretrakk sine egne...

Det har vært en fantastisk dag. Kjemmpetrist at vi måtte ta farvel etter konserten. Da gikk nemlig turen for Malaïka videre til Stavanger. Jeg unner alle som er i området å ta turen innom konserten deres i morgen kveld!

Helt tomt ble likevel ikke husest etter at Baba og Patrick dro. Vi fikk også besøk av venner av Irene fra Ålesund. Kjempefolk. De var med oss på konserten, de også.

Jeg merker at overgangen til jobb i morgen kommer til å bli litt rar. Men så har jeg ihvertfall sikret meg en CD med Malaïka, så jeg får høre litt på den. Det blir bra.