"Hva ler du av?" sier jeg.
"Den siste setningen" sier han.
"Hvorfor det?" sier jeg.
"Det står "Kaninunger er noe av det skjønneste jeg vet om"..." sier han.
"Ja..?" sier jeg.
"Ja?" sier han.
Blikket hans viser at nå er det noe jeg burde visst som jeg tydeligvis ikke vet.
"Jeg er jo det skjønneste du vet om" sier han. " Det har du sagt før".
1 kommentar:
Hehe, her må du passa på kven du skryt mest av ser det ut som! Men fantastisk søtt bilete av kaninungane (sjølv om dei verka litt tandre, for å sei det mildt, enno.
Legg inn en kommentar