Climb every mountain

Det er lenge siden en dusj har føltes bedre enn den jeg hadde for omtrent en time siden.  To dager på Helgatun i Voss, på tur med førsteårsstudentene på Bildøy.  En flott tur, med fine opplevelser.  Mandagen gikk med til fjelltur, noe jeg ikke akkurat gledet meg til.  Vet egentlig ikke helt hvorfor, jeg var liksom bare ikke så veldig gira, for å si det sånn.  I det minste var det to alternativer – ”heavy” og ”light”.  Ingen tvil om hvilken jeg skulle velge.  For noe drit. 

Men mandag morgen, da jeg våknet opp til en overskyet himmel og så rett opp på fjellene, tenkte jeg: En som vanligvis er kjempeglad i tur i fjellet, går ikke light-turen bare fordi hun har bestemt seg for å være sur.  Det så rett og slett ganske fristende ut  bestige hver fjelltopp øyet kunne skimte.  

Planen var at hele gruppa skulle gå sammen opp til en seter, hvor det skulle være lunsj og litt felles aktiviteter for alle, til de mest sporty skulle gå videre til toppen.  Men det som skjedde på vei opp til første stoppested, var  kort fortalt at jeg måtte innse at jeg av helsemessige årsaker (for å gjøre en veldig lang historie velidg kort) måtte nøye meg med light-versjonen av turen. Med andre ord – nedturen ble virkelig en skikkelig nedtur, bokstavelig talt.  Men men, kakaoen smakte godt likevel, og dessuten var det en gjeng skikkelig teite kuer som måtte passeres på vei opptil toppen.  Kanskje like greit at jeg bare snudde likevel da. 

Uansett light eller heavy-tur, det er alltid deilig å dusje når en kommer hjem.  Nå skal jeg spise snart, å så frister det veldig å gå å legge seg.   Ja.  

Din trofaste kjærlighet kan aldri svikte

Din barmhjertighet, den kan aldri ta slutt

Den er ny hver en morgen

Nye hver en morgen

Stor er din trofasthet, min Gud

Stor er din trofasthet