Historien om den lille mannen med sekken

Det var en gang en lørdag i slutten av august, og fem ungdommer som hadde vært på møte i Salem i Bergen.  Etter at møtet var ferdig, ble de enige om å gå en tur til sentrum, for kanskje å finne noe å spise.  Så de trasket i Bergens gater, forbi kinoen, og til Torgallmenningen.  Som man kanskje kunne forutse falt valget på fastfood, nærmere bestemt McDonalds, noen av dem gikk inn og bestilte mat, mens andre stod utenfor og så på natten, byen, folkene.  

Mens de står der, kommer plutselig en liten mann bort til dem.  Mannen bærer en sekk på ryggen, går i en slitt hettejakke, dongribukse, og tynne sko.  Han har en halvt opprøyket sigarett i den ene hånden, fikler med en lighter for å få fyr.  Litt foriktig, lavt, snøvlete spør mannen:

- Unnskyld, er det noen av dere som har noen penger å gi til en som trenger litt alkohol?

Uten å nøle tar en av ungommene opp lommeboka, famler i et lite rom etter småmynt.  Enda en følger opp, leter og finner noen kronestykker, gir mannen.  Uttrykket i mannens sløve ansikt forteller om en litt uventet respons, men han takker høflig, man kan se et lite smil om munnen hans.  Han fikler med sigaretten.  På spørsmål om han nå skal ut å drikke, svarer han noe som kan forstås, resten av ordene forsvinner ut i natten, vanskelige å fange opp.  Samtidig som han legger pengene, sigaretten og ligtheren i høyre jakkelomme og hjernen hans sender signaler til bena om å snu og gå videre, spør gutten på hans venstre side, som nettopp har gitt ham noen kroner:

- Men du, hvordan har du det egentlig?

Jo, det går for så vidt bra, han lever nå, går rundt her.  Han tar sigaretten opp av lommen igjen, klemmer på den, finner fram lighteren også.  Nå spør den samme unge gutten om han er kristen.  Ja, han tror da på Jesus, har gjort det en stund.  Mhm.  Mannen får positiv respons av ungdommene, de nikker, smiler, svarer at det er bra.  

- Hadde det bare ikke vært for alle disse problemene...

- Hvilke problemer? spør en av ungdommene

Mannen begynner å fortelle om seg selv, alkohol, narkotika.  Men han forteller også om det eneste håpet han har, og ungdommene svarer at det er fint, det finnes bare ett håp.  Mannen sier at han har hatt folk som har bedt for ham, det synes han var fint.  Sigaretten blir lagt i lommen, han fomler ennå med lighteren.  

- Det vil vi også gjøre, sier ungdommene, samstemt, uten tvil i stemmen.  

Man kan se mannen smile igjen, sier at det ville han sette pris på.  

Etterhvert går de hver til sitt, ungdommene tilbake til bilen, mannen med sekken ser litt rundt seg, har ikke noe mål, bare tusler, snur seg, ser seg om, tusler.  En sigarett og en lighter i hånden, raslende småpenger i lomma.

Mens ungdommene trasker videre mot bilen, diskuterer de møtet med den lille mannen.  Betydde dette møtet noe for ham?  I kveld?  I morgen?  Kanskje først om en uke?  Kanskje ikke i det hele tatt?

Samme kveld har fem ungdommer bedt for den lille mannen med sekken.