Nervøsitet, kor og vafler

Lørdag formiddag, etter å ha sett litt mer av sør-østlige Bergen enn planlagt, og med ganske mange sommerfugler i magen, ankom jeg Bildøy Bibelskole, sammen meg mine kjære foreldre.  (Tusen takk, mamma og pappa)  Når jeg kom inn i resepsjonen og skulle melde min ankomst, var jeg så nervøs at jeg helst skulle ønske jeg kunne krype ned i en luke i gulvet.  Men det fantes ei, så jeg tok hele velkomstkomiteen høflig i hånden, klistret på et smil, og prøvde å ikke høres så forvirret ut som de likevel helt sikkert oppfattet at jeg var.  Jeg har fått et fint lite rom (rom C101, hvis det skulle være av interesse), og har innredet det så godt jeg kan.  Jeg kunne godt tenke meg å få opp noe på veggene, pluss litt tepper på gulvet, og så må det vel kunne sies å være opptimalt.  Med god hjelp av mamma (tusen takk, uvurderlig!), kom jeg i havn med sengeteppet (okei, det magler lukkekanten, men siden den må sys på for hånd, trenger jeg jo ikke noe mer håndarbeid på en stund), og så fort jeg bare får tatt et bilde, skal det legges ut så hele verden  kan få se hvor fantastisk flink jeg er (øh...).

Men nok om det.  Vi er et sted rundt seksti elever på Bildøy, tror jeg, hvorav fem skal gå på media.  I motsetning er KRIK-klassen 20... Men jeg tror det skal bli bra for det om, ta det med et smil, pleier jeg og si.

Det er mye som er nytt for meg, og jeg må si jeg er litt forvirret.  Om noen uker, tenker jeg, så har jeg komt inn i saker, og ting blir sikkert litt mer enkelt.  Det ser ihvertfall lovende ut.  Vi hadde bibeltime i dag, og det var utrolig interessant.  Vi har også hatt kor, og tro det eller ei, da savnet jeg både Tore og Steinar, og hele sulamitten.  (Skeisvangs musikklinjekor, altså, for alle utenforstående)  Nivået er nok ikke så høyt, det kreves ikke så mye som ovennevnte kor, men gøy var det, en og en halv time kor på forelesningssalen på Bildøy, føltes ikke engang som halvparten av en kortime i salen på Skeisvang.  Og når vi i tilleg fikk utdelt noter av Svein Møller, da kan det vel knapt bli bedre.  

Nå lukter det vafler her i peisestua.  Jeg får avslutte for denne gang.  Jeg måtte bare skrive litt, nå som jeg har fått tilgang til det trådløse nettverket.  

Lurer på om mamma lager vafler i kveld.