Hjemme igjen!

Ferien er over, og jeg her med macen på fanget i verdens beste sofa.  Antagelig burde jeg vasket litt, rydde ut av bagen, spist litt mat, eller aller helst sovet.  Men det er mer enn en uke siden jeg har oppdatert bloggen, så jeg gir noen minutter av min dyrebare tid.  

Jeg kom altså hjem i går, etter en deilig uke med masse sol og ingen jobbing.  (I hvert fall ikke på OBS!)  Hytta vår, som har vært under ombygging de siste årene, er endelig ferdig på innsiden, noe som betyr at jeg kunne nyte min første sommerferie i egen seng på eget rom, og våkne når søvnen selv slapp taket.  Alternativet har liksom vært en altfor kort sofa i en falleferdig stue, og våkning av noen som skrur på gasskomfyren ( som i og for seg skulle kunne være ganske lydløst, men ei er...), eller som banker med hammer på andre siden av veggen.  Nok om det.  

Hvis du lurer på om jeg har gjort noe interessant, så har jeg ikke det, men jeg har gjort noe jeg ikke har gjort på lenge, om ikke annet!  Jeg har aldri tid til å lese bøker, og hvis jeg tar med meg en bok på reise, blir som regel resultatet tre leste sider.  Gjennomsnitlig.  Denne gangen hadde jeg også med meg min ene bok, men da jeg reiste hjem hadde jeg til sammen 5 bøker i bagen, hvorav tre og en halv lest!  Og Libris på Evje satt igjen med noen ekstra hundrelapper, som de ikke engang vet hvor senssasjonelt det er at de er i besittelse av.  

Nå sitter jeg altså hjemme, og skal helt alene pakke for å flytte til et nytt sted, ny skole ny by, nye venner.  Jeg har begynt å innse hvor mye jeg gruer meg i tillegg til at gleder meg sånn.  Jeg innser hvilken mammadalt jeg i bunn og grunn er, har alltid hatt trygge rammer rundt livet mitt, alltid visst hvilken skole jeg skal sykle mot hver morgen.  Lillesund, Håvåsen, Skeisvang.  Men Bildøy? Skal lille meg dra ut i verden helt alene, uten mamma og pappa, uten noen å holde fast i?  Ja, det skal jeg.  Satt på spissen.  

Nei.

Det er enda godt at veldig lille meg har en veldig stor Gud, uansett reisedestinasjon.